tirsdag 24. desember 2013

Julehelsing

Så var det jul og tre månadar sidan sist eg blogga. Du verden for ein haust vi har hatt. Malin har byrja på skule, Anna har byrja i barnehage samt at eg har fått meg ny jobb. Espen har mykje å gjere på jobben og alle borna krever sitt. Det har ikkje vore så travelt at eg ikkje har fått tid til å blogge, men eg har ikkje vore i skrivemodus. Slik er det og det er inga krise over det. Trene har eg og byrja med, men berre så vidt. Tida strekk ikkje til der heller og det er ikkje alltid "berre å prioritere det". Eg må jobbe med meg sjølv og seie meir nei, det er beinhardt for sjela kjenner eg. Eg vil helst seie ja til alle. 
Så kva har hendt i 2013 bortsett frå dårleg vèr og auka dieselprisar? Er det eigentleg noko nytt? Anna har byrja å gå. Det var ein lettelse når det først skjedde. Ho var nesten 17 mnd og det byrja etterkvart å verte ganske slitsamt å bere på ho alle vegar. Den rolege, snille babyen har no blitt til ei bestemt frøken som klatrar og plukkar på alt. "Pratar" gjer ho og og er knuseskjønn trass sine krevande sider. Emil er ein god gut som sjarmerer oss stadig vekk med sine utsegn. Han seier så mykje artig. Han kosar seg i barnehagen og er veldig glad i dei som står han nær. Malin er skulejente og har byrja å knekke lesekoda. Ho elskar framleis å teikne slik ho alltid har gjort samt at matteleksene går unna i ein fei. Ho er glad i både skule og SFO og er ei bestemt frøken med eit stort konkurranseinstinkt.

Både eg og Espen jobbar heile dagar og det merkar vi godt på alt vi tidlegare har hatt tid til. Mindre av heimelaga mat, trening, tilstelningar, hus og hage. Ja alt får merke at vi har lite tid til overs. Men vi får til ein god del likevel. Vi har fått utebod, ferdig garasje, murar og flaggstang samt to nye blomebed. Espen hadde rund dag i juni og det vart feira på overraskande vis. Kven hadde ikkje fått sjokk om 20 menneske sto utanfor huset med ei flaggstong under arma? Det var vanskeleg å skjule at eg hadde baka og rydda huset til fest, men mannen skjønte ingenting. Girlpower!

Det nye året startar alltid med at vi skal verte flinkare økonomisk, meir trening, betre kosthald, verte meir tolmodig med ungane, ta dei med meir ut osv. Så det er eigentleg ikkje så mykje nytt over det. Tida får vise og eg håpar lysta  til å blogge kjem tilbake. Følg meg gjerne på Instagram, der er det litt meir aktivitet.

Ønskjer alle ei god jul og eit godt nytt år!

Klem frå Torill og gjengen på Dansebakken

mandag 30. september 2013

Golv i garasja

Det er lenge sidan eg har vore innom bloggen no, men her er eg plutseleg. Det er kjekt å blogge om store ting som skjer. Å tidfeste og vise bileter synest eg er givande. I helga oppfylte vi ein etterlengta draum. I garasja har vi fått golv av betong!
Først  var planen at vi skulle støype sjølv, men kvaliteten ville verte dårlegare og prisen høgare, samt mykje meir arbeid. Då er det ikkje noko å stusse på så då fekk i betongbil på tunet laurdagsmorgon.
På førehand hadde Espen og Steffen lagt plastdekke og armeringsjern. Emil fylgde spent med på det som skjedde.
Det er godt å ha ei hand og halde i når bilane er store og ting er litt ukjent.
Vi har venta på å få golv lenge. No når golvet er på plass kan vi endeleg sette i garasjeportane og listene. Vi kan og få singel på tunet, og vi kan lage hyller og arbeidsbenk i garasja. Og det igjen fører til utrydding av eit stappfullt vaskerom. Kjedereaksjonar!
Det er utruleg kva ein klarer å stappe inn i ei garasje. Trudde garasja var til bilane eg, men begge står på tunet.... Og sjå den flotte veden inni boda, den har eg satt i sekkar. Må no skryte av det vesle eg gjer, det er mest Espen som regjerer ute.
Betongbil i sandkassa. Også den yngre garde bygg garasje.
Sjå danseplattingen! Ein god porsjon innsats og ein halv Sydentur resulterer i dette flotte golvet.

torsdag 5. september 2013

Hagen idag

Fargane er i ferd med å endre seg og det er ikkje lenger tvil om at det er haust. Eg har sett litt fram til hausten i år då sommaren har vore hektisk. Eg vonar det vert meir tid til dei små ting istaden for å henge etter alt som skulle ha vore gjort. Det har vore lite blogging om hagen til no denne sommaren, men det manglar ikkje på bileter i arkivet så bileta kjem. Idag har eg tatt nokre bileter frå hagen slik den er no. Den er langt frå optimal, men eg har valgt å gi hagen nokre år før eg kan forvente den store avkastninga med alt arbeid og pengar vi til no har lagt ned i hagen.
Haustfloks og asters blømer i store mengder. Storkenebben har og stått i bløming lenge. Eg kjem ikkje til å tillate at astersen sprer seg så alt for mykje meir, men eg treng litt påfyll av blomar i dette området. Eg sådde nokre blomar i vår, men dei kom ikkje så det ser litt nakent ut.
Same stad tatt frå ein annan vinkel. Myskmalvaen har bløma lenge og dei heldt seg godt sjølv om det både regnar og bles. Heilt nederst i bilete kan ein skimte toppen av lavendelen som eg måtte klippe heilt ned etter vinteren, men som no har kome opp sakte, men sikkert.
Stokkrose og revebjelle. Nokre blomar er så fantastisk laga, eg vert så glad inni meg når eg studerer detaljane.
Ulike roser og flotte fargar. Mange av rosene kjem igjen så det vert mykje klipping.
Øverste bilete: Eplemynte, erteblome og løvemunn. Deilige dufter alle tre. Nederste bilete viser solsikke frå barnehagen. Litt lys i fargen, men kanskje det skal vere slik.
Polarblågull og blå balltistel. Den lilla sommarfuglbuska trudde eg ikkje overlevde vinteren, men eg klipte den heilt ned og då kom den. Duftar fantastisk,
Myskmalvaen, den rosa, har overraska meg. Den har blitt kjempestor! Og den blømer lenge og det er veldig kjekt. Ringblomst er jo eit vakkert syn ilag med Mandarinrosene som har kome igjen. Det er ein del gras rundt bedet så eg får ikkje heilt fram inntrykket. Tru meg, det er fint! Og det eine eplet vi har i hagen må sjølvsagt få plass i galleriet. Eg funderer på kva eg skal gjere meg eplet. Det eine eplet kan verken gi meg saft, sylte eller kake. Det spørs om vi ikkje må dele det i fem og nyte biten slik den er.

Ønskjer alle ein fin dag, kjem med meir hagebileter frå i sommar seinare i haust.

tirsdag 27. august 2013

Hallandskletten ein søndag

Dette er ikkje noko nettavis, det er heilt sikkert. Mine blogginnlegg innheld ikkje nyheiter, men gammalt nytt. Eg bloggar når eg har tid og kanskje i haust vert det alle bileta frå hagen i sommar som eg ikkje har fått tid til å vise dokke. Så fekk eg smetta inn det, at eg har dårleg tid. Eg likar å seie det om att og om att. Kvardagshelt, tidsklemma, supermamma... Eller martyr som Espen kallar meg.... Men det var ikkje det eg skulle seie idag, men det heilt motsatte faktisk. Forrige søndag tok vi ettermiddagen i bruk til noko kjekt ilag med borna. Vi gjekk på ein liten topp som er for liten til å kalle eit fjell, men som er stor nok til at borna har gått ein fjelltur. Hallandskletten, naboen vår om du vil, er ein flott tur med små born.
Vi parkerte bilen ved Hauge skule, deretter gjekk vi stien opp ved fotballbana. Ungane hadde med seg to venninner og det hjalp godt på moralen. Denne gongen klaga ikkje Malin ein einaste gong på at ho var sliten eller lei. Oppe på toppen sto ein varde og med nydeleg utsikt mot Valestrand.
Til venstre for toppen ser vi Haugeområdet og Stemmeseggi og Erstadfjellet.
Det finns nokre eldsjeler i bygder rundt om og her er det nokon som har laga eit fint område på toppen. Eit paviljong, ein bålplass og benk. Og undervegs var det benkar på alle utsynspunkt. Anna var i meis for første gong og det gjekk kjempefint sjølv om ho sovna undervegs. Ho sa ikkje eit ord på heile turen. Emil klarte å sette fast foten i ei gjørme så klart og hadde støvelen full i vatn, men han klaga ikkje ein einaste gong på det han heller. Så kjekke born vi har når dei glimtar til!

søndag 25. august 2013

Malin 6 år

Skulejenta vår har bursdag idag. Det er ein dag ho har gleda seg til. Igår fekk ho hol i øyrene som ho har ønska seg lenge og idag kom dagen med presangar, brus og kake. På morgonkvisten, lenge før frukost, opna ho presangar. Kven har vel tid til mat då?
På presanglista kan vi nevne A3 ark og A4 ark, klistremerke, klokke, treningsklede, lego friends, elektrisk tannbørste, skulesekk, dagbok med lås, armeband, barbiedukke og fleecedress. Alle presangane fall i smak, så her har du gåvetips om du skal i bursdag til ei jente på seks.
Emil synest det var like spennande. Han fekk ein presang for at han har lært seg å disse/huske/reie sjølv. Greit å ha ein presang på lur når storesøstra får så mange. Ikkje alltid lett å forstå. Han fekk eit tog sjølvsagt. Briotog med batteri som går av seg sjølv og som har ljos. Emil var i himmelen med ein gong.
Eg lagde ei sjokoladekake som overraska meg positivt. Oppskrifta finn du her og eg bytta ut aprikossylta med bringebær. Kaka kan absolutt anbefalast. Seks ljos i gull som vart blåst ut på tre forsøk. Ho fekk bursdagsong to gongar. Veldig stas, men vart litt flau likevel. Det er lov. Solo på bursdagen fekk ho og. Vi har ein regel i huset om at det kun er lov med brus på bursdagar, julafta og 17.mai. Det er mange bursdagar iløpet av året så den regelen synest eg er grei.
Fine Malin. Dette var ein stor dag for henne. Og imorgon har Emil sagt at då er det han sin tur å ha bursdag. Diverre må han vente i tre månader til.

lørdag 24. august 2013

Ja vi elskar flaggstang

Denne blogginga har sklidd heilt ut, men det må eg prøve og gjere noko med. Det er no kjekt å ha slik dagbok. Knipse gjer eg og det i stor skala. Så her kjem siste nytt frå oss.

For snart to månader sidan fylte Espen år. Det var rund dag i år og i det høve vart det arrangert spleiselag på flaggstong. Espen fekk besøk frå nære kjente som ville feire dagen hans. Han sjølv ante ingenting og vart mildt sagt overraska då det sto folk utanfor huset med flaggstang under arma. Det vart forresten ein kjempekjekk kveld, men poenget med flaggstonga var at Espen har ønska seg ei flaggstong lenge. Og med flaggstonga fylgde det med mykje arbeid på Espen.
Utan at eg kan detaljane så handla førebuingane om å grave eit stort hol, bore i fjell, forskale, fundament, støype og ikkje minst tenking. Espen er veldig god på å tenke... Det har altså tatt tid når du er ein mann som skal gjere alt arbeidet. Riktignok har han fått hjelp med støypen og køyring av pukk og sand, men tid har det gått. Men endeleg, han vart ferdig. 
 Seks mann var i aksjon då stonga skulle heisast. Stonga er 12 meter høg og måtte heisast med tau.
Det gjekk på første forsøk. Usikker på kva som hadde skjedd om det ikkje hadde gått på det første forsøket...
Glad for alle som ville hjelpe.
Berre ein ting. Tauet som vart festa på stonga hang fast. Og det var ganske høgt opp. Tenke, tenke. Den første som forsøkte seg nådde ikkje opp. Så skøyta vi på stigen med ein til og med nokre mann på bakken holdt stigen seg stabil nok til at andremann fekk skjært laust tauet.Bingo!
Fagert er landet og ja vi elsker. Hipp hurra for 17.mai og gratulerer med dagen. Dette skal verte kjekt. Den ruvar over bygda, heia oss! Haha! Første dag ut er allereie imorgon då Malin fyller 6 år. Vi gler oss!

mandag 19. august 2013

Første skuledag

Så var det min tur å verte skulemamma. Fyrstefødde er no skulejente og det var i grunnen stas. Dagen starta ganske tidleg og tanken var at vi skulle ha ein kjekk morgon alle fem til ære for skulebarnet. Diverre hadde eg ikkje førebudd noko som helst. Ungane måtte badast, vi voksne måtte dusje, maten måtte smørast, kleda måtte vi finne og skulesekken var heller ikkje klar. Det vart ein travel morgon, men vi kom oss ut alle mann i rett tid trass manglande frukost i magen for min del.
I gymsalen kor vi skulle møtast var forventningane store, men etterkvart vart det keisamt for Malin som måtte høyre alt rektoren hadde å seie. Ho var meir enn klar for å kome inn i klasserommet og gleda var stor då ho fann pulten sin med navnet sitt på. Då borna skulle ta fram skrivesakene sine var penalet lagt igjen heime. Vi hadde funne det fram på morgonen, men i alt kaoset gløymde vi å ta det i sekken. Tårene til Malin trilla. Herlighet, verdens dårlegaste mor....
Skulen løyste det med låneblyantar, men det var sjølvsagt ikkje det same. Hello Kitty-penalet var det ingen som fekk sjå.
Då eg fekk forlate klasserommet var det husarbeid heime som venta. Støvet som hadde opparbeidd seg over lengre tid (vi snakkar veker) og fleire sekkar med klede som hadde hopa seg opp vart tatt. Det kvernar i hovudet mitt. "Korleis klarar andre det, dette må då gå an å få til? "
Malin hadde hatt ein fin dag. Tårene trilla då ho ikkje fekk gå på SFO. Stakkars unge, ho måtte vere ilag med mora si. Ikveld har eg smurt niste, leita fram klede, alle er reine og eg kryssar fingrane for at både penal og støv er der det skal vere imorgon.

fredag 16. august 2013

Kveldstur på Erstadfjellet

Ein kveldstur på ein time vart til to då vi tok turen til Erstadfjellet tysdag. Umerka sti er så utruleg frustrerande når ein aldri har vore på toppen før. Heldigvis fekk vi litt råd og rettleiing på telefon. Terrenget var lett å gå i og utsikta var upåklageleg. Fjellet er 466 m.o.h.
Kveldssol mot Lindås.
Utsikt mot Arna.
Utsikt mot nord på Osterøy. Så vakre skyer og stemningsfullt ljos. Vi plukka bær og lyng og kom oss heim akkurat før det vart mørkt.

tirsdag 13. august 2013

Burkelandsfjellet

Onsdag for ei lita veke sida var eg og Malin ein liten formiddagstur på fjellet bak huset. Det er vel den beste forklaringa på kor Burkelandsfjellet ligg har eg funne ut. Fjellet er ikkje stort, 365 m.o.h, men slik er fjella her i området. Det hindrar ikkje oss å få trent og ikkje minst oppnå utsikt på toppen.
Malin måtte så veldig tisse på veg opp, men ho hadde ikkje tid å gjere noko med det før ho sikra seg at boka var i postkassa.
Vi hadde nydeleg vèr den dagen med blå himmel, sol og varmt. Frå fjellet kan vi sjå Valestrand, Ole Bull-ferga og Breistein/Åsane.
Andre sida ser vi Ostereidet trur eg. Mot Nordhordaland iallefall. Og mykje skog. Det veks tettare for kvart år. 5
På veg ned att såg vi huset vårt. Malin var svært fascinert over at vegen såg flat ut frå høgda. Ein fin liten tur på 2,5 time når ein går ilag med 5-6 åringar.

torsdag 8. august 2013

Gamle Vossebanen

I juni ein gong, i siste halvdelen av den månaden som var før den forrige, ja då tok vi togturen mellom Garnes og Midttun (Bergensområde). Emil hadde gleda seg i eit halvt år til denne turen og det var utan tvil ein stor suksess. Veterantoget er hundre år gammalt og er dreve av ein ivrig gjeng med togentusiastar. Store versjonar av vår Emil vil eg tru. Emil elskar tog og ser You Tube-klipp av tog nesten kvar dag og er overbegeistra for togskinner langs vegen når vi køyrer. Og Brio-skinner har han sjølvsagt... Sidan dette allereie er lenge sidan så er det kanskje rart å blogge om dette no, men når sommaren er så travel som den aldri har vore før så er det vel betre seint enn aldri? Gode opplevingar skal delast meiner eg.
Garnes stasjon er pussa opp og ser fantastisk ut. Nostalgi på sitt beste. Eg er ein nostalgikar på mange område og likar at gamle hus vert tatt vare på.
Emil er forventningsfull. Togvognene er laga i teak og er visst dei einaste av sitt slag her i Noreg iallefall.
Ingen tvil om at dette er historie vi må ta vare på. Så flotte tog har vi ikkje idag, det er sikkert.
Emil såg ut av vindauget heile vegen og følgte med toget i svingane. Han såg røyken på himmelen og tuta ilag med toget når den ga frå seg ljod. Aldri har eg sett Emil så konsentrert og stille så lenge om gongen. Dette er kva eg kallar magisk.
Heile familien på tur, men dette var utvilsamt Emil sin dag. Turen var verdt kvar ei krone.
På Midttun stoppar bana. Opprinneleg gjekk den heilt til Bergen stasjon. Her måtte toget snu og passasjerane fekk gå ut og sjå på seansen. Blikket til Emil vikte ikkje eit sekund frå toget.
Etter ein saktegåandes tur som tok 2.5 time var Malin lei, men Emil ville ikkje heim og beundra arbeidet til dei frivillege som driv denne bana. Og Garnes stasjon hadde is også, kan lukka vere meir fullkomen?
Det var ein sliten gut som gjekk heim. Så mange inntrykk, men han var ikkje meir trøytt enn at han vil køyre tog ein gong til.

onsdag 24. juli 2013

Ferietid og late dagar

Høyres ikkje overskrifta flott ut? Sjå for dokke meg i ei solseng med ei god bok, heimelaga lemonade i glaset og dei nyaste solbrillene på nasa medan sola steikar ein veltrent og brun kropp. Helst under ei palme og ei sandstrand i front. Dokke har vel avslørt meg for lengst. Ingenting av dette stemmer. Det er altså ferietid og tid for avkobling. Samstundes er barnehagen stengd og tre små born krever sitt. Bloggen har hatt ferie, heldig er den. Eg har mi siste ferieveke no før eg er tilbake i jobb etter 21(!) månadar med sjukemelding, permisjon og ferie. Frå neste veke har eg tid til meg sjølv ein halvtime midt på dagen, fem dagar i veka! 
Vi har eit heilt fantastisk vèr for tida med over 30 grader i lufta kvar dag. Sola steiker terrassen og hagen varm. Sveitten siler og eg prøvar å halde nyttårsløftet mitt ved å drikke meir vatn. Malin vil helst sjå Scooby doo på tv. Å vere opptatt av vèret kjem visst med alderen. Ungane får bade, ete is, grille og kose seg. Litt reising og samvèr med mormor har vi hatt, men mest har vi vore heime. Svigermor har malt hus og far i huset har jobba. Dansen går frå morgon til kveld, det same gjer vaskemaskina. Eg kunne sagt så mykje, vist dei fleire hundre bileta eg knipsar i tide og utide, men det er visst leggetid for meg. Å sette seg ned er eit privilegium.

Ein ting har eg gjort som eg ikkje har fått gjort på lenge. Eg har lest interiørblad og faktisk lest dei ferdig. Ord som "elskar, forelska, glad i, hjertebank, sansen for" går igjen. Opptil fleire gongar på ei side. Slike journalistar skulle vore hjå meg og laga ei reportasje. Eg hadde trengt litt familieidyll innimellom kloring, sparking og hyling. "Torill elskar borna sine og er stupforelska i sambuaren sin gjennom ti fantastiske år. Torill får hjartebank av alle dei vakre rosene i hagen og ho elskar å sitte på kvelden med ein tekopp og ei god bok medan rosene duftar rundt henne. Torill har sansen for ting som fortel ei historie og ho omgir seg med vakre gjenstandar frå reiser, arvegods og loppemarknadar. Ho kjøper ikkje kva som helst, men ventar heller til ho finn det rette. Borna har fått den same interessa og hjelp mor å rydde huset og gjere det koseleg før familien inntar middag på kvelden som alle er med å hjelpe til med å lage..." Så velkommen skal de vere journalistar.

God sommar vidare og god natt.

mandag 8. juli 2013

Eit lite møte med stranda

Igår var det ein heilt fantastisk dag. Vi har ofte fint vèr, men vi skal alltid gjere noko fornuftig då som til dømes maling av hus, hagearbeid eller liknande. Igår tok vi derimot heilt fri. Espen fekk seg nokre timar på sykkelen medan vi andre tok turen til Os på besøk hjå ei venninne. Heime fekk ungane leike i hagen før vi alle fem tok turen til den lokale badeplassen. Hjellvik har ei fantastisk flott strand og er tilrettelagt for familier. Sist vi var der var for fire år sidan, det seier vel sitt. 
Det er så idyllisk og vakkert på Hjellvik. 
Ungane var i ekstase. Sand, vatn og skjell. Perfekt! Og det kostar ingenting, det er det beste med det  heile. Idag snakka Emil varmt om turen vår igår. Vi var der ikkje så lenge og ikkje bada vi, men dette var ei oppleving likevel. Ungane var glade og då er foreldra glade. 
Anna var ikkje begeistra for dette sjøvatnet. Som dokke kan sjå så vippar tærne, tene eller kva heiter det eigentleg? Ordet tå er vanskeleg å bøye. No er eg på viddene igjen... Ho bøyde føtene oppover, dette var plagsomt synest ho.
 
Fine tottelottar. Deilige og mjuke, men likar altså ikkje sjøvatn :-)

Dagen avslutta vi med grilling så terningkast seks for denne dagen.