Det har tatt si tid før dette innlegget. I byrjinga av juni hadde eg og Rigmor vår årlege samankomst og denne gongen hadde vi saum som tema. Rigmor sydde både det eine og det andre medan eg sydde bæresele/mei tai og byrja på nokre toalettmapper (manglar framleis glidelås). Då ungen kom til verda viste det seg at denne selen var alt for stor til meg, men kanskje eg veks nokre cm og legg på meg nokre kilo, då passar den nok skal dokke sjå...
Eg har sydd mei taien av tynn cordfløyel frå Stoff og Stil. Det prikka stoffet er bomull frå same plass. Som fôr har eg nytta eit fleecepledd frå Jysk. Det vart mange, lange saumar, desse selane er enormt lange. Oppskrifta fann eg her og er lettfatta og det går fort å sy ein slik om du ikkje vert forstyrra av ungar heile tida.Eg vart nøgd med resultatet og eg kan kanskje nytte denne når Anna er større, men akkurat no låner eg ein annan sele som er mindre og stivare. Kjekt det og.
Eg har forsøkt lenge og fått til eit bilete av meg med selen og Anna oppi, men ho søv kvar gong eg kjem på det. Ikkje har eg nokon fotograf på dagtid heller og når Espen kjem heim er det så mykje som skjer elles. Eg forsøkte å få liv i henne i stad, eg kunne tross alt finne fram fotostativet.
Eg fekk dette blikket. "Ikkje forstyrr meg og gi meg smokken tilbake". Så eg ga ho smokken tilbake, måtte no berre lyde, og Anna er tilbake i søvnen. Trur verken ho anar kva ein mei tai er eller har forståing for at mor må blogge.
Ha ein fin dag alle saman.