Heilt sidan Malin var 1,5 år gammal har ho elska å disse. Ho kan sitte å disse i timesvis medan ho syng og trallar. Malin har ønska seg disse så lenge ho har kunna snakke og no hadde vi endeleg plass og moglegheit til å oppfylle ønskje.
Dissestativet er frå RKC og heiter Max. To disser, stige og sklie. Eg sa til Malin at no har vi leikeplass heime, men ifølge henne manglar det enno sandkasse for at leikeplassen er komplett. Sandkasse skal kome, men det må vente til garasja er ferdig og plenen er på plass.
Espen har brukt ganske mange timar på å montere stativet. Det tok litt lengre tid enn han først tenkte. Espen har støypt søyelesko oppi fire dekk. Beina skal festast til skoa og støypen skal hindre stativet å vippe. Vidare har han gravd fire hol kor beina skal stå nedi. Det var mykje arbeid med å justere slik at alt vart beint Litt saging måtte til då vi ikkje har så djup jord før vi møter pukk og fjell.
Fireåringen er kjempefornøgd med presangen og har vente "uendeleg" lenge med å få prøve dissa.
Vi har ei babydisse frå før som vi skal bytte ut med ein av dissene. Emil er framleis litt for liten til å klare å disse sjølv.
Stor stas for ungane, veldig kjekt å gi noko som dei kjem til å ha stor glede av.
Espen har vore kjempeflink. Litt ros må han få når han fortjener det. No ser hagen ut som eit moldvarpreir, men når Espen er sikker på at alle justeringane er gjort skal vi legge jorda på plass.
Sklia var kjempepopulær og Emil var raskt ute med å leike med livet. Vi må nok rekne med nokre timar med tilsyn på han enno. Forresten så står dissestativet midlertidig. Neste år skal det flyttast mot garasja. Vi må berre få jord og plen først. Planar har vi nok av altså...