søndag 13. januar 2008

Nedtur

Det hendte meg det erglegaste igår. Eg hadde byrja å strikke på ei ullbukse til Malin. Dobbelt garn og str 1 år. Kom til beina, og då oppdaga eg at buksa var ALT for stor. Eg måtte rekke opp alt saman. Eg har så lite tid og ork til å strikke noko særleg, så det går frykteleg seint, og no var alt bortkasta. Det er så irriterande! Eg mistar heilt piffen.
Slike liknande historier har eg mange av. F.eks så strikka eg ei anna bukse kor eg fordela maskene på beina ulikt. Eg la ikkje merke til at det eine beinet var mykje større enn det andre før eg nesten hadde strikka buksa ferdig. Telle, kva er det? Eg vart så oppgitt at mamma måtte fullføre beina for meg.
Ein gong strikka eg ein buksedress (eg har visst uflaks med desse buksene) kor garnet hadde ulikt fargebad. Dvs at det eine beinet har ein annan fargenyanse enn resten av dressen. Sidan den gong har eg sjekka fargebadet på etiketten.
I starten av mi strikkekarriere så hadde eg høge ambisjonar om å strikke ein kjole. Masse mønster og det tok lang tid. Eg skulle vere så smart og auke pinnestørrelsen i forhold til det oppskrifta var i utgangspunktet. Det eg ikkje tenkte på var at då må maskeantallet minskast. I tillegg prøvde eg ikkje kjolen før eg var ferdig. Etter mange månaders arbeid, fant eg ut at kjolen var alt for stor.
Mykje arbeid har blitt rekt opp, men oftast lærer eg ikkje av mine eigne feil. Håpar at fleire av dokke kan ha glede av denne historia dersom dokke sjølve gjer litt tabber av og til. Det har seg nemleg slik at strikking vert eg aldri lei, uansett kor lite eg lærer av mine eigne feil.

2 kommentarer:

Unknown sa...

Uff,,,vet hvordan det er.
Har gjort det en gang,sydde sammen lua og ,ja,den havna til slutt i søpla:)

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.